Av Bente Ødegaard - Ass. direktør, NAV Troms, Målfrid Baik - regiondirektør, NHO Arktis, Stein Arnold Kristiansen - Faglig ungdomssekretær i LO Troms og Anita Andresen - seniorrådgiver i Bedriftskompetanse AS

Næringslivet seiler i medvind

Vi er velsignet med et høyst oppegående næringsliv i nord. NHOs kvartalsrapport fra oktober, «Sterk jobbvekst, knapphet på fagfolk», viser at stemningen blant bedriftene er den beste på ti år. Landet seiler i medvind og oppsvinget ser ut til å ha fått bredere feste. Bedriftene varsler flere ansettelser og færre oppsigelser. Dette sammenfaller med sterk jobbvekst. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte antall jobber i fastlandsøkonomien med solide 1,6 prosent.

Arbeidstakers marked

Kompetansemangelen i nord blir ofte trukket fram som en av landsdelens største utfordringer. I dag er arbeidsledigheten historisk lav. I Tromsø teller de arbeidsledige drøyt 500 mennesker, noe som utgjør 1,3 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig vet vi at det er et sprik mellom den kompetansen som etterspørres og hva de arbeidsledige kan tilby. Parallelt fortsetter Nord-Norges behov for kompetanse bare å øke, og gjør seg gjeldende på et bredere spekter av områder. Ifølge Næringslivets økonomibarometer er antall ubesatte stillinger det høyeste siden 2011. NHOs kompetansebarometer 2018 forteller at 61 prosent av medlemsbedriftene har et udekket kompetansebehov. I Næringslivets økonomibarometer svarer nå omtrent 30 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er et stort problem. Andelen har økt med om lag 10 prosentpoeng siden samme tid i fjor. Det er arbeidstakers marked. For næringslivet kan det bety tap av kunder og markedsandeler, skrinlegging eller utsettelse av virksomhetsutvidelser og reduksjon av virksomhet.

Nord-nord forenkler

Vi tror på Nordkalotten som ett arbeidsmarked. Fordi arbeidsmobiliteten nord-nord, fremfor sør-nord, har noen klare fordeler som forenkler. Den geografiske avstanden er kort, de klimatiske forholdene er relativt like og arbeidslivet har mange likhetstrekk. Samtidig er arbeidsledigheten i nordre deler av Sverige og Finland høyere enn i Nord-Norge.

Vi vet at Nord-Norge tiltrekker seg både svensker og finlendere. I dag bor det nesten 1 000 svensker og drøyt 500 finlendere bare i Tromsø. Mange av disse er kommet for å oppfylle drømmen om en god og relevant jobb.

Arctic Labour

Arctic Labour er et prosjekt med mål om å styrke arbeidstakernes mobilitet på tvers av Nordkalotten. Prosjektet er et samarbeid mellom Oulu Vocational College, Utbilding Nord og Bedriftskompetanse AS, og er finansiert av Troms fylkeskommune gjennom Interreg VA Nord-programmet.

Å tilrettelegge for arbeidstakernes mobilitet har vist seg å være en håndterbar oppgave. Prosjektet tilbyr kandidatene veiledning i forbindelse med jobbsøkerprosessen, språktrening, samt informasjon om norsk arbeidsmarked, lønns og arbeidsvilkår. Gjennom ulike aktiviteter har prosjektet lagt til rette for at arbeidssøkende skal komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere på tvers av landegrensene. Eksempelvis har finske arbeidssøkere vært busset til Tromsø, hvor det ble gjennomført femti intervjuer gjennom to effektive møtedager. Nordnorske arbeidsgivere har vært med til Finland for å møte over 300 potensielle arbeidstakere der.

De som har deltatt har vurdert dette som arenaer med stor verdi. Beiarn kommune var med til Finland og har gjort ansettelser i etterkant. Mydland deltok på samlingen i Tromsø, noe som resulterte i ansettelse, samt nyttig erfaring og kunnskap rundt mulighetene for å rekruttere finske kandidater til industri. De første arrangementene har resultert i flere ansettelser på ulike kompetanseområder. Samtidig var håpet en større deltakelse fra de nordnorske arbeidsgiverne.

Rekruttering på nye måter

Vi har ikke annet valg enn å anstrenge oss i å finne de gode løsningene på kompetanseutfordringen. Vi vet at næringslivet her i nord primært består av små og mellomstore bedrifter. Få har muskler til å utarbeide og gjennomføre de store rekrutteringssatsningene alene. Med den kunnskapen har det offentlige vist stor vilje til å gå inn med finansiering i prosjekter og tiltak som har som mål å bringe nødvendig kompetanse til landsdelen. For å opprettholde denne velviljen er det viktig at tiltakene treffer.

Som bidragsytere i flere pågående tiltak har vi derfor mange spørsmål å stille. Hvordan skal vi legge opp fremtidens rekrutteringsarenaer? Hva virker? Hvilken tilrettelegging kreves? Hvilke barrierer opplever arbeidsgivere i rekruttering av kandidater fra våre naboland? Hvordan kan usikkerhet reduseres? Arbeidsgiverne må komme på banen å besvare disse spørsmålene.  

Vi trenger retning

Hva kan Nord-Norge bli, gitt at tiltrengt kompetanse etableres i landsdelen? Hvordan skal vi tenke og hva skal vi gjøre for å få det til? Vi vil ikke klare å stille kompetansebehovet verken med lokal, regional eller nasjonal arbeidskraft. Til det er både tilgangen på og mobiliteten i norsk arbeidskraft for liten. Tiden er overmoden for å ta nye steg, og vi må ta de i riktig retning. Vi inviterer til dialog – hva skal til?